Fotolinja ved Jæren fhs

Tidlig om morgenen, den 14 januar ble meg og Bente med Stig for å prøve oss på kamuflasjefotografering. Vårt mål for dagen, den beryktede Hønsehauken. Vi ankom den såkalte "pølsebua", et utrykk som opprinnelig stammer fra Morten og Truls, som to dager tidligere hadde vært på samme sted, men som oppnådde ingen slags form for hell eller lykke som det vi gjorde. Vi fikk stuet oss inn, og lå klare allerede kl. 09.00. Vi var forberedt på at muligens haukene ville dukke opp minimum kl. 10.00, etter fulgemannens beregninger. Det tok ca 20 minutter, da blant annet Bente ble våknet av det som lignet et lyst og høylig skrik, rett utenfor vår pølsebu. Vi måtte riste på hodet av glede for synet av 2 hauker, allerede 20 minutter inne i spaningen. Kameraene våre knipset i vei imens Stigs D3+ utklasserte både mitt og Bentes kamerahus med sin skarphet, kulhet og rekkevidde, det forbanna kameraet er lengre en armen til Truls.

Men godt inne i haukens fråtsing av åte-kadaveret ble den skremt vekk av raslingen av en plastpose som vi hadde lagt (smart nok) utenfor vår pølsebu. Vi mistenkte at en mink hadde rotet i posen og deretter hadde vinden drevet den fremover mot hauken og etter sigende skremt den vekk, med all raslingen. Så plutselig ble det stille, og hauken var søkk vekk. Klokka viste lite og det eneste vi kunne gjøre var å vente. Etter en stund, la oss si ca 2 timer, så bestemte vi oss for å pakke ned og ta dagen. Midt i pakkingen så hvisker plutselig Stig, "Hellige Finland, den grævla hauken er utafor bua". Og sannelig hadde hauken vår kommet tilbake for litt mer mat. Dessverre hadde Bente allerede pakket ned kameraet, og ettersom fuglen er veldig varsom for lyder, måtte stakkars Bente vente med å pakke opp kameraet. Selv hadde jeg pakket ned soveposen først, så jeg fyrte av bilder etter bilder. Bente fikk omsider opp kameraet lydløst og hurtig, og ble med på knipsingen. Vi fikk tilogmed dokumentert hauken da den sto på en gren og renset nebbet, med en aldeles nydelig og kontrastfylt vinterdag i bakgrunnen, og så tok den avsted ut i den store verden.

Oppsummert vil jeg bare si at dette var en aldeles velykket og bra tur og en stor takk til Stig for at han tok med oss ut. Vi var dog heldige med været og hele opptreden til fuglene men det var absolutt en fremragende opplevelse å være med på. Jeg vil bare anbefale det videre til de som skulle være tvil om dette er noe for dem.








































Tekst og bilder: Thomas Jahnsen